Toppbilde: Patruljen Sel fra 15. Haugesund leder an fra haikeområdet W på den lange haiken på 18 kilometer. Fra venstre: Amund Mortveit, Terje Ruset Alne ( patruljefører), Neeta Rai og Eystein Tønnesen (bak). 


Tekst og foto: Gøril Huse

Kan vi gå nå, sier første pulje og raser av sted oppover stien fra Håmmåren.
 Patrulje Sel fra 15.Haugesund går først, med patruljeflagget høyt hevet. Terje (14), Amund (11), Neeta (11) og Eystein (11) tar fram kart og kompass ved første veikryss. 
 
Hvor skal vi nå? sier Eystein.
Jeg går opp og sjekker mens dere tar ut kompasskurs, sier Neeta, og forsvinner opp bakken.
Kompasset sier at vi skal til høyre her, sier Amund.
 

HVOR; Patruljen har funnet en sti inn i skogen, men hvor skal de videre? Amund Mortveit studerer kartet sammen med Terje Ruset Alne (patruljefører), Neeta Rai (midten) og Eystein Tønnesen til høyre). 
 
Fortsatt usikre kommer en annen patrulje igjen fra stien til venstre.
Da går vi til høyre, sier patruljefører Terje.
 
Tre av dem har aldri vært på haik før, Terje har vært med på mange.
Vi hadde egentlig meldt oss på den mellomste haiken, men så ble det noe feil. Vi fikk tildelt den lange haiken, så da prøver vi oss likevel.
 
De går raskt inn i skogsområdet. Mot himmelen vises den første kraftlinja de kan bruke som kartreferanse. Men stien de fulgte forsvinner i myra foran nå.
Vet dere hvor dere skal gå, spør den svenske patruljeføreren Terje. Også de er usikre nå. Sammen finner de en felles sti videre.
 
1 kilometer til.
Går det bra med alle? Ta litt å drikke, alle sammen, sier Terje. 
Så får de et nytt problem. 
Traktorveien som krysser stien- hvor går den?
Men vi skal jo finne en sti som krysser elva, sier Amund.
Neeta sjekker inn i skogen rett ved. 
Her er det en sti.
50 høydemeter senere, etter å ha gått på kryss og tvers mellom furuskog, myrlandskap og tråkk i terrenget, tar patruljen en matpause.
Det er bra å gå seg litt vill på haik, sier Amund etter å ha dyttet i seg en skive. Terje studerer kartet mens hans spiser skive.
Jeg har med 14 skiver, jeg blir alltid så sulten på haik, sier han.

SULTEN: Patruljefører Terje Ruset Alne blir alltid sulten på haik, så han har smurt med seg 14 brødskiver. Det er lurt når patruljen har gått seg litt vill og må tenke seg litt om.
 
Skal vi kanskje gå tilbake den veien svenskene gikk, foreslår Amund. 
Ja, det gjør vi, sier Terje. 
 
20 minutter etter roper Neeta glødende at hun har funnet brua de har lett etter.
Terje plystrer når de setter opp tempoet bortover traktorveien. De har brukt nesten tre timer, og det er mange kilometer igjen til toppen av Strætasfjellet og sjekkpunktet.
 
Oppover veien til fjellet tar de pause ved en gammel do. De deler roisner og eple. Amund legger igjen stokken til tarpeduken for femte gang, men de andre minner ham på den.
 
Se, der løper en hare, sier Neeta, og bare den hvite harestumpen er synlig mellom trærne.
Etter nok en pause går de rolig videre. Patruljen møter noen som har vært på toppen, noen med musikk. 
Eystein tørker svetten av panna og får hjelp av Terje til å stramme sekken. Amund har gnagsår fra hoftebeltet. Neeta har snart tom vannflaske.
Skal jeg ta noe fra sekken din, Amund, spør Terje. Han takker ja, men bestemmer seg for å fortsette. Det er noen svinger igjen.
 
Etter gode fem timer når de toppen, lettet, slitne og fornøyd. Sekker tas av og de kan nyte utsikten.
Nå skal vi bare spise litt, så skal vi gå et stykke ned igjen. Da vet vi at vi rekker bussen tilbake igjen i morgen, sier Terje. Han har fortsatt noen brødskiver i sekken.
 

OPPOVER: Patruljen Sel fant seg en egen vei på rekke inn i skogen. Etter to timer med orientering i tett skog fant de rett vei, og de nådde til slutt toppen på Strætasfjellet.