De makalause sitter i leiren med resten av gruppa fra Brønnøysund. Kjersti Jakobsen, en av speiderne i de makalause, forklarer hvorfor de vant døråpnerprisen: 
 

Foto: Marcus Heed Langnes
 
- Vi samler inn penger til Sri-Lanka og Burundi for speidere som er funksjonshemmet, sånn at de kan dra på leir. 
 
Leder Kirsten Østergård legger til at istedenfor å bruke «disabled» kaller de seg for «different abled». Hun synes det er viktig å tenke at alle får til noe. Man må heller se på hva man får til istedenfor alle hindrene.

Foto: Marcus Hee Langnes
 
Leder Kirsten forklarer at de makalause gjør som de fleste speidere på speidermøtene sine. Maria Reinfjord, som har vært patruljefører i 20 år for de makalause, skyter inn:
 
- Også synger vi, og jeg er ganske flink til å danse. Det er spennende å opptre.
 
De makalause har med seg sanglærere som hjelper dem med å lage show. De opptrer stadig på leir, og tidligere har de hatt konserter hvor de samler inn penger til vennskapsspeidergruppene sine i Burundi, Sri-Lanka og Russland.   
 
Som speidere flest tar også de makalause speidermerker. Kirsten plukker ut merker fra ulike grader. Noen ganger tar de stifinnermerker, andre ganger oppdagermerker eller rovermerker. Et rovermerke som stadig tas er å lage gudstjeneste. De makalause er eksperter på gudstjenester. Kirsten synes det alltid er gøy å jobbe med merker sammen med de makalause, fordi de er så motiverte og tar det meste med et smil:
 
- Alle ledere har vel opplevd vandrere som ikke orker å gjøre det de skal. Slik er det ikke med de makalause, her tas det meste imot med åpne armer. Det trengs bare litt tilrettelegging så går det. Forrige speidermøte var vi for eksempel på kanotur. 
 
Til andre speidergrupper som ønsker å integrere makalause speidere eller starte opp en egen speidergruppe for makalause speidere har Kirsten noen tips. Det første er å integrere de makalause i den vanlige speidergruppa og speiderarrangementer så langt det går, behandle de så likt som mulig:
 
- De fleste makalause passer fint inn sammen med speiderne fram til rundt roveralder. 
 
Dersom noen vurderer å starte opp en makalaus speidertropp svarer Kirsten gjerne på spørsmål. Å blande makalause speidere og andre speidere er heller ikke en dum idé mener Kirsten. Mange av de andre speiderne i Brønnøysund har tatt helseutdannelse, Kristen tro ikke dette er en tilfeldighet. 
 
Det siste tipset er å tenke enkelt. Ikke lag problemer i hodet som ikke nødvendigvis kommer til å bli et problem.
 
Til slutt har Kirsten et ønske til landsstyret:
- Jeg håper at makalause skal bli en egen grad i speideren, de er verken oppdagere eller rovere. Når jeg melder oss på leir så ser det ut som om jeg melder på en hel tropp med ledere, det burde være en egen kategori for makalause.