Tekst: Johanne Bakken Moe
Foto: Othelie Framvik Weisner

 


Fra venstre: Katarina Tangen Andersen, Elida Larsen, Randi Lorentzen, Ida-Sofie Andersen og Aurora Azhara Smolik Strifeldt.  

– Det er artig å gå og å finne nye steder når vi er på haik, sier Randi Lorentzen (12 år).

Det har vært hennes første store haik denne leiren, men på skjorta har hun et gammelt tråkkmerke sydd på oversida av høyre brystlomme.

– Det er litt godt å komme bort fra ledere og leiren, samtidig som at det er godt å komme tilbake, sier patruljefører Aurora Azahara Smolik Strifeldt (14 år).

Hun mener det er fint at man kan glede seg til både selve haiken, men også det å bare få lagt fra seg sekken og slappe av når man kommer tilbake til leir etter en lang haik.

Minner for livet

Andre ting med haiken var ikke fult så artig, men som mange før har erfart tror patruljen at det kan bli gode historier av de frustrerende opplevelsene. Blant annet forteller speiderne at de ble nødt til å pakke sammen haikeleiren sin klokken ni på kvelden og flytte seg fordi det var så mye mygg.

– Vi har lært at vi må følge med på hvor vi går. Vi gikk feil, og da rakk vi nesten ikke bussen hjem.

Elida Larsen (11 år) ler litt når hun forteller om hvor dumt det hadde vært dersom de ikke hadde kommet seg hjem fra haik.

Gjørmebad og oversvømmelse i teltet

Vi spør om patruljen om de har noen morsomme opplevelser fra leir. Katarina Tangen Andersen (14 år), som er patruljeførerassistent, trekker litt på smilebåndene. Hun og Aurora har vært på leir før, blant annet på Nord 2017 i Bodø. Katarina forteller:

– Aurora greide å skli i gjørma og tryne midt på torget på leiren i Bodø, det synes jeg er en morsom hendelse. I Bodø var det et veldig fint torg, hvor det ofte var mange folk.

Ida-Sofie Andersen (11år) forteller at hun to ganger har glemt å skru på korka på vannflaska si slik at det har blitt vått i teltet. Elida har ødelagt solbrillene sine to ganger, men heldigvis får man kjøpt solbriller i speiderbutikken. Hun har også måtte kjøpe ny sovepose etter den hun eide gikk i stykker allerede første natt.

Randi forteller at hun har sydd flere sting etter hun skulle kutte opp en vannmelon, det var heldigvis bare et kutt i tommelen og kunne fikses hos saniteten. Alt dette jentene ramser opp sier de og ler, noe som tyder på at de uventede situasjonene allerede har blitt morsomme historier til framtiden.

Til slutt spør vi hva patruljen kommer til å huske denne leiren som. Det tar ikke lang tid før patruljefører Aurora svarer:

– Dette har vært leiren med finest vær.